Tilbake til startsiden

Solbergbakken var en hoppbakke i Solbergåsen. Den var Bærums, og en av landets, første permanente skibakker. Solbergrennet har en spesiell plass i norsk hopphistorie og hadde lenge like stor anseelse som Husebyrennet og senere Holmenkollrennet.

Bærums Skiklub kjøpte grunnen av Solberg for 5500 kroner i 1901. Bakken ble påbegynt allerede 1886, og det første Solbergrennet ble holdt 12. februar 1888. Rennet besto av 12 km langrenn og deretter hopprenn. Bakken var de første årene verdens største, og Olaf Tandbergs bakkerekord fra år 1900 på 35,5 m var verdensrekord. Ved hopprennet i år 1900 var det 5000 tilskuere.

I 1910 satte Hilda Stang verdensrekord for kvinner med 22 m.

Rosenvilde pensjonat ble mye brukt til overnatting i forbindelse med rennene i Solbergbakken.

I 1917 var det en omfattende ombygging av bakken, og i 1918 ble det satt en ny bakkerekord på 44 m.

Hovedlandsrennet (NM) i 1919 trakk nær 15 000 tilskuere med kong Haakon, dronning Maud og kronprins Olav i spissen. Mange av tilskuerne tok toget fra Kristiania til Sandvika og spaserte resten av veien. Solbergrennet var lenge en stor, årlig begivenhet.

1923 deltok Kronprins Olav i juniorklassen, og han ”høstet stor applaus for sine kraftige hopp”.

Under Bærums Skiklubs 50-års jubileumsrenn i 1935 ble 50-meteren passert for første gang i Solbergbakken. Etter andre verdenskrig var Solbergbakken lenge populær som treningsbakke, fra 1946 med flomlys. Men bakken kom senere i skyggen av Skuibakken som konkurransebakke. Skuibakken ble tatt i bruk i 1928.

Det siste store Solbergrennet ble arrangert i forbindelse med Bærums Skiklubs 70-årsjubileum i 1955. Senere ble den hederskronte bakken igjen pioneranlegg med plastdekke (1977) og samlet hoppere fra hele Østlandet. Men nye og større plastbakker ble mer populære, og siste plastbakkerenn ble arrangert i Solbergbakken i 2002. I 2012 ble de siste restene av bakken fjernet.

Kjente skiløpere i Solbergbakken de første årene var brødrene Edvard og Pauli Lillehagen, Ivar Svendsen, Ole og Johan Antonsen, Jonas Holmen, Andreas Pedersen og Gunnar Ødegaard. Senere deltok gode skiløpere som Karl Hovelsen, Erling Jahr, Einar og Sigurd Kristiansen, Tor Windelstad og Marius Haller. Omkring 1920 fikk vi de tre store skiløperne Thoralf Strømstad, Harald Økern (se under Søndre Økern 77/14) og Narve Bonna. Nevnes bør også Hans Kleven, Ole Jansen, Rolf Larsen, Alf Nordli, Trygve Groseth, brødrene Axel og Nicl. Baumann, Hesselberg Meyer og Odd Krohn.

Et kjent maleri av Erik Werenskiold er fra Solbergbakken 1907. Se ovenfor.


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Wikipedia

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 4. Bærum Bibliotek

Budstikka 10. november 2015

Referat fra ekstraordinært årsmøte i Bærums Skiklub 28. oktober 2015

 

 

 

 



 

Kronprins Olav hopper (i juniorklassen) i Solbergbakken i 1923. Kilde: Bærum bibliotek
Se også detaljkart
Innvielsen av den nye Solbergbakken i 1918. Sett fra sydøst. Kilde: Bærum bibliotek

Solbergbakken

Solbergrennet omkring år 1900. Kilde: Bærum bibliotek
Tredobbelthopp i Solbergbakken i 1905. På den tiden var doble og tredoble hopp (trippelhopp) populære. Kilde: Lokalhistoriewiki
Solbergbakken 1907. Maleri av Erik Werenskiold. Kilde: gvpa.no

Restene av Solbergbakken 2020. Sett fra syd.

En mindre bakke lå til vestre for den store bakken. Til høyre lå "Gamla-bakken".

På bildet nedenfor ser vi at det var tre bakker.

Foto: Knut Erik Skarning

I 1901 fikk Bærums Skiklub (BSK) tilbud om å kjøpe nær 20 dekar (mål) av Solberg til hoppbakker. Det ble dannet et aksjeselskap med klubbens medlemmer som aksjonærer. I 1916 ble aksjeselskapet oppløst og eiendommen gitt i gave til BSK.

 

 

 

 

Underholdning ved Solbergrennet. Ukjent tid. Kilde: digitaltmuseum.no